Location_«Max_Manus»_Karl_Johan_during_WW2.jpg

Filmpolitiet ga Max Manus Filmen terningkast 5

Max Manus filmen fikk terningkast 5 av Filmpolitiet, og det er jo en flott poengsum! «Historien om en av Norges største krigshelter er som skapt for en spillefilm, så det er merkelig at dette ikke er gjort før. Men nå er ”Max Manus” endelig her, og resultatet er så godt som vi hadde lov til å håpe det skulle bli! Regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønning har laget en film som overbeviser stort, med tilfredsstillende mengder av både spenning og drama.» Les hele anmeldelsen her.

Max Manus

Video med bilder fra settet til Max Manus

Flott video, med mange flotte bilder fra settet i Max Manus filmen.

Max Manus mxmbijj89

Max Manus trailer

Sjekk ut denne traileren for Max Manus filmen.

maxmanus1

Max manus filmen

Max Manus er en norsk biografisk krigsfilm fra 2008, Filmen bygger på den virkelige historien om motstandsmannen Max Manus (1914-1996), soldat i Kompani Linge i de frie norske styrkene i England og senere storsabotør i Norge under krigen 1940-45. Filmen ble regissert av duoen Joachim Rønning og Espen Sandberg med Aksel Hennie i hovedrollen som motstandsmannen Max Manus. Filmmanuset, som er skrevet av debuterende manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller, er basert på den virkelige historien om Manus med utgangspunkt i to av hans bøker. Det er omstridt i hvilken grad alle hendelsene i filmen faktisk fant sted. Filmen starter ved å vise

Max manus filmen

Max Manus er en norsk biografisk krigsfilm fra 2008, Filmen bygger på den virkelige historien om motstandsmannen Max Manus (1914-1996), soldat i Kompani Linge i de frie norske styrkene i England og senere storsabotør i Norge under krigen 1940-45. Filmen ble regissert av duoen Joachim Rønning og Espen Sandberg med Aksel Hennie i hovedrollen som motstandsmannen Max Manus. Filmmanuset, som er skrevet av debuterende manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller, er basert på den virkelige historien om Manus med utgangspunkt i to av hans bøker. Det er omstridt i hvilken grad alle hendelsene i filmen faktisk fant sted.

Filmen starter ved å vise Manus som deltar i vinterkrigen i Finland. Videre følger filmen Manus gjennom andre verdenskrig og fram til fredssommeren 1945. Filmen har et samlet budsjett på 55 millioner norske kroner, og er dermed et av Norges hittil dyreste filmprosjekter. Filmen hadde norsk premiere 19. desember 2008, og hadde over 140 000 besøkende den første helgen. Dette er tidenes beste åpningshelg for en norsk film. Den ble også en av de best besøkte julefilmene siste tiår og har plassert seg i klasse med Ringenes Herre – Atter en konge i 2003 og den første Narnia-filmen i 2005. I perioden 25. til 28. desember så 133 923 filmen. Det gjør den til den best besøkte filmen i julen, med 55 prosent av det totale kinobesøket i julen på 243 120 personer. 2. juli 2009 hadde filmen solgt 1 161 976 billetter og lå an til å bli den mest sette norske kinofilmen i både 2008 og 2009. Filmen tok inn over 95 millioner kroner på kinosalg i Norge

Handling

Etter å ha kjempet mot kommunistene i Finland kommer Max hjem til et Norge okkupert av tyskerne. Han stiller seg til disposisjon for motstandsbevegelsen, og etter en arrestasjon og påfølgende spektakulær flukt kommer han seg til England.

I London blir han rekruttert til NORIC 1 (Kompani Linge) og gjennomgår kompaniets opplæringsprogram i Storbritannia. Sammen med vennen Gregers Gram sendes han tilbake til Oslo med oppdrag å ødelegge tyske forsyningsskip. Han lykkes til overmål takket være en blanding av mot, dumdristighet og dyktighet – og blir snart en mann Gestapoleder Sigfried Fehmer anstrenger seg hardt for å få tak i. Men Max Manus kommer unna. Han deltok også i den meget kjente sprengningen av arbeidstjenestens arkiver sammen med Gunnar Sønsteby og Gregers Gram i den såkalte Oslogjengen.

Stockholm blir et møtepunkt for nordmenn i den allierte militærtjeneste. Gregers introduserer Max for Tikken. Hun arbeider som norsk kontakt for det engelske konsulatet, og etter hvert utvikler de et nært vennskap som blir viktig for dem begge. Krigen blir stadig mer brutal. Max mister flere av sine beste venner i kampen mot tyskerne og han begynner å klandre seg selv for at han er den som overlever. I møte med den tyske gestaposjefen Fehmer opplever Max Manus at de alle er ofre for krigens meningsløshet.

Produksjon

Filmen mottok støtte fra Norsk filmfond 3. desember 2007, og opptakene begynte i februar 2008. Med et budsjett på over 50 millioner NOK var det en enorm filmproduksjon etter norske standarder. Omkring 1800 statister var involvert, og opptil 2000 personer var engasjert på filmsettet.For å skape et realistisk inntrykk ble deler av Oslo transformert til et tidlig 1940-talls utseende – en prosess som inkluderte heisingen av Nazi-Tysklands flagg fra Stortingets tak for første gang på over 60 år.

Manus
Thomas Nordseth-Tiller har skrevet filmmanuset, som er basert på to av Max Manus’ egne bøker. Han har siden han var liten vært interessert i krigen og den norske motstandskampen. Da han leste Max Manus’ bok Det vil helst gå godt, som ble skrevet rett etter krigen, ble han svært fascinert av den norske sabotøren og ønsket å lage en film om ham. Manuset vant pitche-konkurransen i 2007 på filmfestivalen Kosmorama i Trondheim. Han har en tre-årig utdannelse innen filmregi og manus fra San Francisco. Max Manus er hans første spillefilmmanus. Forfatteren Roy Jacobsen har deltatt i manusarbeidet som konsulent. Nordseth-Tiller har også jobbet som medprodusent på filmen, og har samarbeidet tett sammen med regissørene. Som medprodusent fikk han anledning til å være med på produksjonen til siste slutt, og kunne derfor også endre på dialogene i manuset underveis etter behov.

Regi
Max Manus er regissert av duoen Joachim Rønning og Espen Sandberg. De har samarbeidet tett i mange år som et regissørteam med navnet Roenberg. Rønning og Sandberg gikk sammen på filmskolen i Stockholm fra 1992 til 1994. I 2006 debuterte de som spillefilmregissører med westernkomedien Bandidas med Penelope Cruz og Salma Hayek i hovedrollene. Max Manus er deres første helnorske prosjekt som regissører.

Mottakelse

Førpremieren den 17. desember var en stor begivenhet, med deltakelse av både Kong Harald V og den 90-årige Gunnar Sønsteby, som var en av motstandskjemperne portrettert i filmen. Både Sønsteby, det eneste gjenlevende medlem av Manus’ gruppe, og Max Manus’ enke, Tikken Manus roste filmen for dens autentisitet. Blant de andre gjestene var forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og kulturminister Trond Giske.

Per Haddal, filmanmelderen i Aftenposten, gav filmen en firer på terningen. Han roste Hennies innsats som Manus, i tillegg til regien og den høye kvaliteten på produksjonen. Samtidig følte han at filmens format var altfor tradisjonelt og manglet originalitet. NRKs Einar Guldvog Staalesen filmen gav filmen en femmer. Han poengterte et par realistiske brister, men generelt syntes han filmen var god og sannferdig. Eirik Alver fra Dagbladet gav også filmen terningkast fem og roste filmens tekniske kvaliteter samt Hennies skuespillerferdigheter. Likevel følte Alver at filmen hadde et tradisjonelt uttrykk, og liknet for mye på en Hollywood-produksjon.

VGs hovedfilmkritiker Jon Selås gav også filmen terningkast fem og kalte filmen et gripende portrett som er «en påminnelse til nye generasjoner om hva det faktisk har kostet å skape det Norge vi lever i i dag». Mode Steinkjer fra Dagsavisen fulgte opp denne kritikken med å rose Aksel Hennies portrett av «eventyreren» Max Manus. TV 2s anmelder Geir Jardar Olsen kalte filmen «tidenes beste norske film», og gav den terningkast seks. Han roste filmen spesielt for sin troverdige og varme portrettering av forholdet mellom Manus og hans medsammensvorne sabotører, i tillegg til romansen med sin fremtidige kone Tikken.

Etter fire uker på kino var filmen sett av 734 912 personer på norske kinoer, og den slo med det Kristin Lavransdatter, som var den av de nyere norske filmene som var sett av flest. Den mest sette norske filmen er Flåklypa Grand Prix. Siden premieren har filmen blitt sett av 938 339 personer på norske kinoer.

Kritikk

I forkant av premieren stilte forfatteren Erling Fossen seg kritisk til glorifisering av motstandskampen, som han skrev hadde «fått altfor store proporsjoner». Fossen mente at den norske motstandsbevegelsen hadde spilt en helt ubetydelig rolle, og at krigen ikke ble vunnet av folk på sykkel i Oslo. Arnfinn Moland beskyldte Fossen for å være ignorant og påsto at hans argumenter var overdrevne. Også Gunnar Sønsteby, som i 2008 var den siste gjenlevende av hovedkarakterene i filmen, kom med tilsvar til Fossens kronikk hvor han kalte det for «nedvurdering og sjikane» av motstandsmennene under krigen, og sammenlignet Fossen med nazister.Fossen fikk derimot støtte fra historikere som Tore Pryser og Harald Berntsen, som mener «offisiell» norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst til­slørende, og at hjemmefrontsledelsen i Oslo har glorifisert seg selv, mer eller mindre.

Filmen om Max Manus har fått kritikk for faktafeil. Krigshistorikeren Lars Borgersrud hevder at Manus aldri var i kamp i vinterkrigen, slik det fremstilles i filmens åpningsscene. Krigshistorikere kjenner ikke til at noen nordmenn var i kamp i vinterkrigen, hevder Borgersrud. Han betegner deler av filmen som «ren fiksjon».

Både Max Manus’ kone, Tikken, og Gunnar Sønsteby var derimot uenige i kritikken. Begge sa at han selv fortalte om kampene i Finland, som plaget ham senere i livet. Manus skriver om innsats i Finland i Det vil helst gå godt (Oslo, 1946) og nevner bl.a. et russisk angrep et par dager før fredslutningen som kostet russerne rundt hundre mann. Leif Larsen som var i samme avdeling omtaler det samme angrepet da russerne stormet fram, at avdelingen skjøt tilbake og de store russiske tap (Frithjof Sælen, Sjetlands-Larsen Oslo, 1947).

Historikerens uttalelser ble også avvist blankt av manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller. Han leste høyt fra dagbøkene til motstandsmannen Kolbein Lauring som var sammen med Manus i vinterkrigen: «8. mars: Mange ble såret, og en fallen, den falne var nordmann og het Christensen. Nordmannen fikk en kule gjennom hjertet og så døde han momentant», står det i Laurings dagbok. «Det høres ut som strid for meg!» sa Nordseth-Tiller til VG Nett. – «Jeg har stor respekt for Borgersrud som historiker og har lest bøkene hans. Men det han kommer med her er helt usaklig. Det står om trefninger i Laurings dagbøker og det er helt uforståelig for meg at Borgersrud ikke kjenner til dette.»

About The Author